Høvringen Høgfjellshotell – Rondane, den norske sjelen som våre danske og svenske venner vet å sette pris på.
Her har jeg fått høy opplevelse til lave priser i alle år, noe som ikke vil vært mulig uten ildsjeler i den norske fjellheimen.
LES OGSÅ: Status quo: Hvordan har du det?
Om det å satse alt
Det er mange som satser alt, slik som Norwegian og Bjørn Kjos – men mange (de fleste) mislykkes. Vi og samfunnet er totalt avhengige av de som satser allikevel.
Uten alle enkeltpersoner som satser alt de har for å skape noe nytt hadde ikke vårt samfunn vært bærekraftig.
Vertskapet og eiere – Monica og Rune i resepsjonen. Er du som leser dette klar over at du kan nyte et norsk godt hotell med rom og mat til kun 7-800,- pr døgn? En hel uke på fjellet kan koste deg under 6.000,- med mat (og vin).
De samme menneskene er de uten redningsvest: de får ikke noe fra staten om de mislykkes – de har knapt rett på sykepenger. Gründere er ikke inkludert i velferdsstaten som alle andre. Likevel skaper de velstand (i velstandssamfunnet).
De satser alt og det er samfunnet som får – de satser milliarder og sitter igjen med milliarder i gjeld eller tapt inntekt hvis de mislykkes. Ingenting mens de har jobbet gratis for samfunnet og sitter igjen med gjeld om de (som de aller fleste gjør) mislykkes.
Høyt og deilig
Jeg må fortelle om Høvringen, et sted som jeg for første gang opplevde bare som 2 år gammel da jeg satt i pulken på skiturer. Det er 56 år siden og jeg har vært der siden da.
Sist var jeg der i en uke i mars og jobbet samtidig. Jeg kunne ta meg noen skiturer, lærte meg dansk… eller rettere sagt: danskene forsto norsk. De var der for å lære å gå på ski og visste masse om Norge og hva som som skjer i vårt fantastisk vakre land.
LES OGSÅ: Prestasjonsmannen
Hvor er nordmennene?
Men de lurte alle på hvor vi nordmenn var. Hvorfor treffer vi nesten ingen nordmenn på de norske høyfjellshotellene?
Jeg prøver å fortelle at de helst står på slalåm og er ikke så interessert i langrenn lengre.
Ja, men det skjønte de ikke, det kan jo ikke gjelde alle nordmenn, spurte de.
Jeg undrer meg også: Hva er det vi gjør mot oss selv? Ønsker vi ikke at våre barn og ungdom skal få oppleve norsk natur utenom lek i slalåmbakkene? Skal vi frarøve dem å nyte norsk natur og den gaven det er å bruke sine ben på fjellet vinter som sommer/høst?
Bare glide uten tanker…
Jeg er lat, liker fjellviddene uten bratte opp eller nedoverbakker. Bare glide uten tanker og anstrengelse, ingen andre å se det meste av tiden. Gikk en gang 3,5 timer uten å treffe noen. En gave for sjelen.
Kom dere opp på fjellet, støtt de som jobber døgnet rundt og holder liv i hotellene i vår vakre fjellheim.
Det er avkopling vi trenger for vår mentale og fysiske helse. Det er bare å komme, få alt servert og reise hjem igjen med med masse overskudd og godt humør.
PS: ikke tro du blir slankere selv om du vandrer i fjellheimen, til det er maten og den gode avslappede stemning i spisesalen for god.
Jeg var der alene, det kan du også – det er (nesten) like trivelig , du får garantert slappet av og kost deg helt på egen hånd.
Godt å være et sted som en føler seg velkommen uansett, alle er hyggelig på fjellet – eller så er det kun de hyggelige folkene som reiser til fjellheimen.
Kanskje du er en av de?
Legg merke til de som vil bygge noe, hei på de – slike som Høvringen Høyfjellshotell og Norwegian.
Kanskje du er en av de?
Med vennlig hilsen,
Stein.